Når et departement, en kommune eller et offentlig sykehus kjøper produktet ditt, kjøper de ikke bare funksjoner. De kjøper også en egen forpliktelse. Offentlige organer i EU må gjøre nettstedene og mobilappene sine tilgjengelige, og si offentlig hvor langt de har kommet. Er produktet ditt en del av det de viser publikum, blir deres forpliktelse ditt veikart.
Den forpliktelsen kommer fra direktiv (EU) 2016/2102 av 26. oktober 2016, om tilgjengeligheten til offentlige organers nettsteder og mobilapplikasjoner. Det kalles ofte webdirektivet (Web Accessibility Directive). Denne veiledningen tar for seg hva det krever av disse organene, forklart enkelt, med kilden lenket ved hvert juridiske faktum.
Dette er ikke juridisk rådgivning, og ingenting her sier om produktet ditt, eller kundens nettsted, oppfyller loven. Den vurderingen hører til deg, kunden din og rådgiverne dine. Selger du til forbrukere i stedet for offentlige organer, er det en annen lov du skal lese, omtalt i Det europeiske tilgjengelighetsdirektivet, for produktledere.
Det gjelder gjennom nasjonal lov
Direktivet er rettet til medlemsstatene, og hver av dem fører det inn i sin egen lov. Etter artikkel 12 skulle de nasjonale lovene være på plass innen 23. september 2018. Den samme artikkelen fastsatte trinnvis når de gjelder: for nettsteder til offentlige organer som ikke var publisert før 23. september 2018, fra 23. september 2019; for alle andre nettsteder til offentlige organer, fra 23. september 2020; og for mobilapplikasjonene deres, fra 23. juni 2021.
Artikkel 2 lar medlemsstatene gå lenger enn direktivet. Teksten kunden din arbeider etter, er derfor landets egen lov, som kan avvike i detaljene. EUR-Lex viser de nasjonale tiltakene hvert land har meldt inn. Når en anbudskonkurranse viser til tilgjengelighet, les den nasjonale regelen den peker til, ikke bare direktivet.
Hvem som regnes som et offentlig organ
Artikkel 3 definerer et offentlig organ som staten, regionale eller lokale myndigheter, offentligrettslige organer og sammenslutninger dannet av dem. Det rekker lenger enn sentralforvaltningen.
Artikkel 1 holder noen utenfor, som nettstedene og appene til allmennkringkastere og deres datterselskaper. Den unntar også enkelte typer innhold, for eksempel tredjepartsinnhold som verken er finansiert eller utviklet av, eller er under kontroll av, det offentlige organet. Om programvare et organ kjøper og viser publikum, regnes som organets eget innhold eller som tredjepartsinnhold, er et spørsmål for kunden din og rådgiverne deres. Ikke ta svaret for gitt i en salgssamtale.
Hva det krever: fire prinsipper og en standard
Kjernekravet er kort. Artikkel 4 ber medlemsstatene sørge for at offentlige organer gjør nettstedene og mobilapplikasjonene sine mer tilgjengelige «ved å gjøre dem mulige å oppfatte, mulige å betjene, forståelige og robuste». Det er de fire prinsippene som organiserer retningslinjene for tilgjengelig webinnhold (WCAG). Hva den nyeste versjonen legger til, er omtalt i WCAG 2.2, for produktledere.
Detaljene ligger i en standard. Etter artikkel 6 formodes innhold som oppfyller harmoniserte standarder med referanser publisert i Den europeiske unions tidende, å være i samsvar med disse kravene. Kommisjonen publiserte den referansen i gjennomføringsbeslutning (EU) 2018/2048 av 20. desember 2018, som først oppførte EN 301 549 V2.1.2 (2018-08). Beslutningen er siden endret ved gjennomføringsbeslutning (EU) 2021/1339 av 11. august 2021. Den konsoliderte versjonen på EUR-Lex, sjekket da dette ble skrevet, oppfører EN 301 549 V3.2.1 (2021-03). Sjekk gjeldende versjon før du skriver en referanse inn i et tilbud.
Teksten gir noe rom. Artikkel 5 sier at offentlige organer anvender kravene så langt de ikke påfører en uforholdsmessig byrde. Organet gjør den vurderingen selv, og støtter det seg på den, forklarer det i tilgjengelighetserklæringen hvilke krav det ikke kunne oppfylle.
Tilgjengelighetserklæringen
Dette er delen kunden din publiserer, og delen som nevner produktets mangler offentlig.
Artikkel 7 ber offentlige organer om å gi og jevnlig oppdatere «en detaljert, utfyllende og klar tilgjengelighetserklæring» om hvordan de etterlever direktivet. For et nettsted publiseres den på nettstedet, i et tilgjengelig format. For en mobilapp er den tilgjengelig på nettstedet til organet som utviklet appen, eller sammen med den øvrige informasjonen som gis når appen lastes ned.
Erklæringen inneholder tre ting:
- en forklaring av de delene av innholdet som ikke er tilgjengelige, begrunnelsen, og tilgjengelige alternativer der det er hensiktsmessig;
- en beskrivelse av en tilbakemeldingsmekanisme, og en lenke til den, så folk kan melde fra om en feil og be om informasjon som ble utelatt;
- en lenke til håndhevingsprosedyren som artikkel 9 ber hver medlemsstat om å sørge for.
Erklæringen følger en mal. Kommisjonen fastsatte den i gjennomføringsbeslutning (EU) 2018/1523 av 11. oktober 2018. I malen erklærer organet at nettstedet eller appen er «fullt ut i samsvar», «delvis i samsvar» eller «ikke i samsvar» med standarden det oppgir. Deretter lister det opp innholdet som ikke er tilgjengelig og hvorfor, sier når erklæringen ble utarbeidet og sist gjennomgått, og gir opplysninger om tilbakemelding, kontakt og håndheving.
Hva dette betyr når du selger til offentlige organer
Regn med at erklæringen handler om deg. Er produktet ditt en stor del av det publikum ser, blir manglene dine til linjer i kundens erklæring. En kjøper som må skrive «delvis i samsvar», vil vite hva du gjør med hver av dem.
Kjenn dine egne mangler før kjøperen spør. En kort, ærlig liste over hva som ennå ikke fungerer med tastatur eller skjermleser, er mer nyttig for en offentlig kjøper enn en generell forsikring. Den er også utgangspunktet for veikartet ditt.
Begynn der folk fullfører noe. Å søke, bestille, betale, logge inn og finne informasjon bærer det meste av det publikum kommer for å gjøre. Det er i disse reisene en utilgjengelig del koster en innbygger mest.
La nytt arbeid nå nivået fra start. Hver lansering kan legge til noe som senere havner i en erklæring. Å holde nye funksjoner på det nivået kunden din arbeider etter, hindrer at den listen vokser.
Hold dokumentasjonen og produktet i takt. Beskriver du produktets tilgjengelighet for en kjøper, må den beskrivelsen forbli sann mens produktet endres.
Overlat de juridiske spørsmålene til rådgiverne. Omfang, den nasjonale regelen og vurderingen av uforholdsmessig byrde er det kunden din og juristene som skal svare på. Du kan velge retningen for produktet.
Avgjør disse valgene én gang og hold fast ved dem, så leses neste anbud mindre som en prøve og mer som en beskrivelse av produktet du allerede har.
Der vi kommer inn
Vi gir ikke juridisk rådgivning, vi lover ikke etterlevelse, og vi sier ikke til noen at produktet deres er klart for et anbud. Den vurderingen blir hos deg, kunden din og rådgiverne dine.
Vårt eget nettsted er eksemplet vi kan vise til: Dette nettstedet holdes til WCAG 2.1 nivå AA på hver side.
På produktet ditt kan vi ta på oss selve arbeidet, beskrevet i Make your product accessible (på engelsk): å gjøre reisene som betyr noe, brukbare med tastatur og skjermleser, og å holde nytt arbeid på det nivået du velger. Arbeidet havner i ditt eget kodelager. Koden vi bygger for deg, er din. Du bestemmer hva som leveres. Ingenting når brukerne dine uten din godkjenning.
Det starter med en samtale, helt uforpliktende.
